Kjells tur til Blåfjell april 2019
For første gang besøkte jeg
Blåfjell-området på ski.
Startet turen 30. mars og overnattet på
Atna camping for å slippe så mye kjøring første dagen. Var allerede godt
forsynt etter mye styr for å få pakket bilen. Dagen etter kjørte vi til Verdal,
med overnatting som før hos min gamle klassekamerat Tor Jentoft. Hver gang like
trivelig. Turen inn til Gjevsjøen gikk som planlagt 1. april. Det var noen
kuldegrader og til dels lett snøvær. Se bilder av noen rein på veien like før
Sandvika. Dårlig brøytede veier på svensk side, men jeg unngikk å bli sittende
fast. Vegen var brøytet fram til Bjørkede, hvor vi ble møtt av fjellbonden
Christian og hans nabo Per. Sistnevnte kjørte Chomsky og meg i en innkapslet
pulk, mens Christian kjørte med sleden med mat og utstyr. Det var mildt sagt
humpete over Gjevsjøen, der jeg hang fast i noen stag til dørene oppunder
taket, for ikke å få knekt ryggraden.
Vi kom greit fram til hytta ved
Kasttjønna, men jeg må nok innrømme at jeg hadde litt skyldfølelse for at det
var for lettvint. Slitet manglet.
Hytta var utstyrt med ny keramisk koketopp
og et lite gassdrevet kjøleskap. Det siste var det noe galt med, så det funket
som fryseskap.
Ved en tabbe, hadde jeg lagret meitemarken
sammen med frysevarene, så de var steindaue da jeg skulle bruke dem. Per kom
med nye mark en uke senere, men isfisket var hele tiden dårlig. Et par små
røyer, noen få ørreter og et par laker (første gang jeg hadde fått lake). Det
ble nok til tre måltider.
Været var litt ruskete de første to
dagene, med litt snø og vind, men Chomsky sov godt i snøfonna. Men så ble det
en lang periode med strålene vær. Ned til minus 20 på natta, men varmere om
dagen. Det ble mange skiturer. De fineste gikk til Plukkuttjønnhøgda, hvorfra
det var en fantastisk utsikt med fjellvidder i alle de fire himmelretningene.
Det var en del råtten snø med gjennomtramp på ettermiddagen, noe som ble særlig
slitsomt for Chomsky, men ikke så galt at han ikke hadde overskudd til å leke
da vi kom tilbake til hytta. I høyden var det til dels isholke, så det var
grunn til å være forsiktig. Det ble etter hvert litt overvann på vanna, men
ikke verre enn at det var OK å gå på ski. Det forsvant mye snø, så vi måtte
tråkle oss mellom trær og moserabber.
Været var som nevnt strålende mesteparten
av tiden, men jeg fikk en skitur på slutten i regn og vind.
Det ble en tur til Gjefsjø fjellgård for å
hente mat. Imponerende hvordan Chomsky klarte å trekke en ganske tung pulk opp
på fjellet.
En natt stjal reven Chomskys yndlingsleke,
en skilpadde som han hadde tygd i stykker så det var bare kroppen igjen, slik
at den liknet på en halv ball. Men i fjor hadde Chomsky mistet en ball i gjørma
i elva ved hytta. Da vårflommen kom, dukket den opp og jeg vasset ut og fikk
tak i den. I den prosessen falt jeg langflat i isvannet. Ikke behagelig, men
heldigvis var det god klestørk.
Som tidligere var det ikke dekning på
mobil eller radio, men jeg leste en del e-bøker og hørte mye på musikk og
lydbøker.
Om sommeren bruker jeg mye tid på fiske,
men isfisket ble mye kjedeligere, så det ble mer fritid til andre ting, bl.a.
matlaging.
Hadde planlagt hjemtur 1. mai, men snøen
forsvant så fort, og isen smeltet så fort, at Christian foreslo retur, først
23. og så 26. april. På tilbaketuren mente Christian at det ble for farlig å
kjøre over Gjevsjøen, så vi kjørte direkte fra hytta til Bjørkede. Turen ble
interessant, der vi tråklet oss mellom trær og barmarksflekker og krysset
flomstore bekker. På et punkt lå det et tre over sporet, men Marius fant fram
motorsaga og fikk det fort fjernet. Turen viste Christian og Marius seg som
meget drevne scooter-kjørere.
På hjemturen besøkte jeg Tor Jentoft som
serverte kaffe. Da jeg skulle kjøre videre, kom Tor med en forsinket
bursdagsgave, en flaske Inderøy-akevitt. Den satte vi stor pris på under
besøket hos søster Turid og svoger Øystein i Osen. (Se bilder av helleristning
og hull i fjellet.) Besøkte kamerater Emil Solheim og Eigil Karoliussen i
Namsos
29. april , som var Chomskys toårsdag. 1. mai kjørte
jeg til Trondheim og besøkte som før klassekamerat fra gymnaset, Ole Brønmo.
Han og kona serverte et nytt praktmåltid, and, som vi nøt sammen med datter og også
leieboer Tim Redfield.
På returen til Oslo var det snøvær og vind
med minus to ved Kvikne.
I det store og hele ble dette en meget
vellykket tur. Formen min er preget av alderen og en kaputt balansenerve, der
jeg er svimmel, groggy, ustø, stiv og klossete. Men fordi jeg vanligvis går mye
til fots, taklet jeg skiturene bra. Totalt sett ikke verst for en 78-åring.
Litt sjølskryt må dere tåle.
